Det er mange gode grunner til å bruke en fast elektriker på elektriske anlegg i næringsbygg. Vi har snakket med en erfaren fagperson om fordelene med en serviceavtale.
I dag er alle virksomheter som tilbyr varer eller tjenester underlagt internkontrollforskriften som tar for seg HMS-prosedyrer. Og som leder eller eier av et bygg er du personlig ansvarlig for at det elektriske anlegget er i orden til enhver tid.
– Mange velger å overlate ansvaret til en autorisert elektroninstallatør. De aller største bedriftene har gjerne egne «in house» elektrikere som håndterer anlegget, mens de mindre gjerne etablerer serviceavtaler, sier Henrik Aasen, elektroinstallatør hos Oppegård Elektriske AS.
De er et lite firma med åtte ansatte som jobber på både store og små anlegg.
– Har man en serviceavtale med et elektrikerfirma er man sikret oppfølging fra en autorisert elektriker som kjenner anlegget godt. Det er først og fremst besparende, men øker også sannsynligheten for at feil og avvik oppdages i tide, forteller Aasen.
-
Hva er en serviceavtale?
En serviceavtale inkluderer som regel:
- Avtalte priser
- Avtalt prioritering i forhold til ønsker og krav
- Kontroll av det elektriske anlegget
- Kontroll av nødlys-anlegg
- Elektrotermografi (valgfritt, men sterkt anbefalt)
Viktig å prioritere det elektriske anlegget
Henrik Aasen ser at virksomheter, sameier og borettslag ofte venter for lenge med å vedlikeholde det elektriske anlegget. Han trekker fram et eksempel fra et borettslag fra 2012. Selv om bygget var relativt nytt, ble det funnet og rettet feil for mellom 300 og 400 000 kroner på det elektriske anlegget.
– Her var det brukt billig sikringsmateriell som i tillegg var skrudd til med feil moment. Da blir kontakten dårlig, og sånt merker du ikke før det tar fyr, forteller Aasen.
I dette tilfellet oppdaget brannvesenet feilen, men ikke feilkilden. Styret fikk beskjed om å få inn en elektriker på dagen.
– I et borettslag som dette, med mer enn 200 enheter, kan slike feil få svært alvorlige konsekvenser – og styreleder vil bli stilt ansvarlig, forteller Aasen.
En serviceavtale skaper trygghet
Utviklingen og teknologien innenfor elektrofaget er på full fart framover – og ting endrer seg fort.
– Ved å inngå en serviceavtale får kunden en samarbeidspartner som gir oppdaterte anbefalinger som er basert på virksomhetens behov kombinert med tilstanden på anlegget, sier elektriker Aasen.
Han vet at mange setter pris på forutsigbarheten og tryggheten som ligger i en serviceavtale for elektriske anlegg.
– En slik avtale bidrar til sikkerhet fordi kunden vet at det kun er autoriserte fagfolk som jobber på anlegget. Samtidig får man en elektriker som tar ansvar for at all nødvendig dokumentasjon er oppdatert til enhver tid.
Vurderer du en serviceavtale?
Slik er prosessen:
- Ta kontakt med din nærmeste elektriker. De fleste av Norgeselitens medlemsbedrifter tilbyr serviceavtaler
- Når kontakten med elektriker er etablert, avtaler vi et uforpliktende oppstartsmøte
- Elektriker kartlegger behov og bygningsmasse (tavler, fordelinger)
- Deretter leverer installatør en rapport som avdekker feil og avvik
- Til slutt får du et pristilbud på utbedring av avvik og feil avdekket i rapporten
Kunden skal føle seg trygg
–Elektrikere og installatører er underlagt håndverksparagrafen. Det betyr at vi alltid skal informere om den beste kost-nytteløsningen for kundene våre, forteller Aasen.
Han tror at det fremdeles eksisterer en del skepsis til håndverkere. Derfor er han og kollegaene ekstra nøye med rapporten som avdekker feil og avvik.
– Kunden skal føle seg hundre prosent trygg på at anbefalingene vi gir er helt nødvendige.
Aasen presiserer at det ikke er et krav om å bruke elektrobedriften som har lage rapporten videre, men at det er en fordel. Oppegård Elektriske opererer med en kort to års bindingstid på serviceavtaler, men dette varierer hos de ulike elektrikerbedriftene.
– Hvis kunden er fornøyd, tenker vi at sjansen er stor for at vi blir valgt igjen, sier Aasen.
Lurer du på om en serviceavtale passer for din virksomhet? Er dere på denne listen er svaret «Ja!»:
- Næringsbygg
- Offentlig sektor
- Eiendomsforvaltere og eiendomseiere
- Industri
- Borettslag og sameie
