Sikringsskap: hvilket passer for deg?

Hva slags sikringsskap kan du egentlig velge mellom? Og hva skal du fylle det med? Her er noen tips for å navigere seg i en jungel av sikringsskap.

Befolkningen har et mye høyere strømforbruk i dag enn for bare 15 år siden. Derfor er det viktig at du har et sikringsskap som tåler ditt daglige bruk av elektriske apparater, uten at anlegget blir overbelastet. Et overbelastet sikringsskap er faktisk en stor brannfare.

– For at det elektriske anlegget skal være sikkert er det viktig at du, i samråd med elektriker, velger sikringsskap og utstyr som er beregnet for ditt elektriske behov, sier Steffen Andrè Skurdal, som er Nordisk produktsjef for Norgeseliten-leverandør Eaton.

Et sikringsskap som passer i ditt hjem

Alle hjem er forskjellige, og alle folk har ulike behov. For å ta valget om hvilket sikringsskap du skal ha, må du vite hva slags utstyr du skal beskytte, og tilpasse sikringsskapet deretter.

– Man må vurdere hvor stor, og hvilken type, belastning som kommer fra utstyret man har hjemme, som for eksempel vaskemaskin, tørketrommel, varmepumpe, oppvaskmaskin og støvsuger. Hva slags behov har du og din bolig? spør Skurdal.

Hvis du opplever at sikringer går hver gang du bruker ett eller flere elektrisk apparater, kan det være et tegn på at sikringene er overbelastet. Det kan for eksempel skje hvis du bruker for mange eller kraftige elektriske apparater på samme kurs. Det kan i verste fall være brannfarlig. Derfor er det et godt utgangspunkt at sikringsskapet ditt er tilpasset strømforbruket.

I et sikringsskap har man enten gamle skrusikringer eller nye automatsikringer. Et sikringsskap med skrusikringer er som regel ikke tilpasset dagens strømforbruk, mens automatsikringer kan gi en indikasjon på at noe er galt. Det er likevel bare elektrikerne som kan løse problemet.

«Hva slags behov har du og din bolig?»

Hvilket sikringsskap skal man velge?

Det finnes flere forskjellige typer sikringsskap, fra ulike leverandører. Hos Eaton får man kjøpt flere ulike sikringsskap og rehabiliteringsrammer, som passer til små ganger, mellomstore, innvendige boder, eller store skap i eneboliger.

–  Jo flere kurser og mer beskyttelse du ønsker og har behov for, jo større plass trenger du i sikringsskapet ditt, sier Skurdal i Eaton.

Sikringsskap kan være både store og små, innfelt i veggen, eller stående skap – plassert enten utenfor huset eller inne i en bod. Her kommer en oversikt over hvilke typer sikringsskap som finnes, og hva som kjennetegner disse.

Side by Side-sikringsskapet

Dette sikringsskapet fra Eaton kan monteres innfelt i veggen, slik at når døren til sikringsskapet er lukket, går den i ett med veggen. Samt at den kan monteres på veggen. Dette sikringsskapet passer i så å si alle hjem: eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og blokkleiligheter. I dette skapet kan du kombinere sikringsskapet – med sikringer, jordfeilbryter, jordfeilautomat, overspenningsvern på den ene siden, med en egen seksjon til internett, ruter og smarthussentral på den andre siden.

Side by Side-sikringsskapet er 55 centimeter bredt, og lukkes med en vrider, eller med nøkkel som du kan bestille som tilvalg.

I-boks (Installasjonsskap)

Eatons I-boks-serie kan enten monteres innfelt eller festes på veggen. Installasjonsskapet kommer som et komplett sikringsskap eller som tredelt løsning. I-boks er 35 centimeter bredt, og du kan selv velge hvilken vei døren skal åpnes: mot høyre eller venstre.

Dette gjør det lettere å plassere skapet i gangen, og samtidig ta hensyn til hvordan du vil ha tilgang til det. Skapet lukkes med en vrider, eller du kan bestille nøkkellås som tilvalg.

Boliginstallasjonsskap (BI-skap)

Dette sikringsskapet blir som oftest valgt av de som bor i boliger og store leiligheter, som vil ha sikringsskapet lett tilgjengelig i gangen. Sikringsskapet finnes i tre ulike størrelser, og du kan velge mellom å ha det veggfestet eller delvis innfelt i veggen.

I motsetning til I-boks-serien, har BI-skapet plass til strømmåler. Døren lukkes med en vrider, men du kan også få nøkkel og nøkkellås som tilvalg.

Boligsentral (BS-skap)

Dette sikringsskapet er et gulvskap som ofte blir brukt i større leiligheter og i hjem med elektriske eller tekniske rom. På samme måte som boliginstallasjonsskapet har boligsentralen også plass til en måler, men BS-skapet har større plass til flere sikringer enn BI-skapet har.

Multiskap

Dette skapet er tilpasset for utvidelse av boliginstallasjonsskap (BI-skap). Multiskap er laget for at det skal være enkelt å koble det sammen med et BI-skap uten noen problemer. Men det kan også brukes som enkelstående fordeling.

Tilknytningsskap (TKS)

Dette stående sikringsskapet er spesiallagd for norske forhold. Tilknytningsskapet er laget i saltvannsbestandig aluminium før det pulverlakkeres enten grått eller brunt. Skapet har lufteventiler i toppen og bunnen, slik at det ikke oppstår kondens. Det er nødvendig for at det ikke skal dannes rust inni sikringsskapet, og at de ulike vernene skal bli utsatt for et miljø de ikke er beregnet for.

Det høye sikringsskapet blir ofte brukt til eneboliger, hytter, tomannsboliger, kjedede eneboliger eller rekkehus, og kommer i både enkel og utvidet utførelse. Det har plass til både sikringer og strømmåler, og er helt trygt å la stå utendørs – også fordi det følger med en lås. Da er det ingen som kan komme og skru av sikringene dine når du er midt i matlagingen.

SIKKERT SIKRINGSSKAP: Lås sikringsskapet så ingen kan tulle med deg!

Sikkerhetsvalg i sikringsskapet

I tillegg til å passe på at du har nok sikringer for å beskytte strømkursen, kan du også ta andre smarte valg for å ivareta sikkerheten din, og unngå farlige situasjoner. Så mye som hver fjerde brann i norske hjem skyldes feil på det elektriske anlegget. Derfor er det er viktig å ha et anlegg som fungerer optimalt.

Jordfeilbryter og jordfeilautomat

Jordfeil kan oppstå og gjøre at elektriske anlegget i verste fall er livsfarlig å berøre. Derfor trenger du en jordfeilbryter i sikringsskapet ditt, som sikrer deg mot feil på det elektriske anlegget. Jordfeilbryter en pålagt funksjon i nyere sikringsskap, og alle moderne automatsikringer har en jordfeilbryter. Du kan velge mellom en felles jordfeilbryter for alle sikringene, eller så har man jordfeilautomater, hvor hver enkelt kurs har en jordfeilbryter.

I alle Eatons sikringsskap kan du velge sikringer med digital jordfeilautomat. Den digitale jordfeilautomaten kobler ut sikringen hvis den oppdager jordfeil, i tillegg til å overvåke kursen og gi advarsel om begynnende jordfeil, ved å lyse enten grønn, gult eller rødt.

– Energieffektivt utstyr som varmepumper, vaskemaskiner, induksjonstopper, kjøleskap og lignende, trenger litt ekstra oppmerksomhet i sikringsskapet. De kan for eksempel ikke ha en tradisjonell type jordfeilbryter, men trenger «type F», som er immune mot feil som kan komme fra nye type utstyr, sier Skurdal.

– Eaton anbefaler at slike vurderinger gjøres i samråd med din lokale elektriker. Elektrikeren kan hjelpe deg å velge riktig, legger han til.

Overspenningsvern

Overspenningsvern beskytter det elektriske anlegget og utstyret mot skader ved plutselige spenningsendringer, som for eksempel ved lynnedslag. De siste ti årene har det vært krav om installasjon av overspenningsvern i alle nye elektriske anlegg, og i dag kommer alle nye sikringsskap med overspenningsvern ferdig installert.

Lysbuevern

Ved uforsiktig behandling av elektriske apparater eller ledninger, kan det oppstå varmgang som ofte starter med en gnist. Det er dette som er lysbuer. Med et lysbuevern i sikringsskapet reduseres risikoen for brann betraktelig.

I lysbuevernet som Eaton selger får man sikringen som en tre-i-én-enhet. Lysbuevernet oppdager og registrerer om det oppstår lysbuer som vanlige jordfeilautomater ikke oppdager, og bidrar til å eliminere det som kan være den største brannfaren ved å kutte strømmen før feilen får utviklet seg.

Det er lysbuer som forårsaker flest husbranner i Norge, så snakk med elektrikeren din for mer informasjon om gnistsikker sikring – og be om lysbuevernet AFDD+.

Komfyrvakt

En komfyrvakt er som å ha sin egen brannmann på kjøkkenet. Den består av to deler: en sensor som monteres over komfyren, og en tilhørende strømbryter. Den tilhørende strømbryteren kan plasseres bak komfyren, eller i sikringsskapet. Når sensoren oppdager fare for brann, utløser den en alarm. Hvis ingen reagerer på alarmen, gir sensoren signal til bryteren i sikringsskapet om å kutte strømmen til komfyren.